Fra jeg var liten har bestemor alltid strikket, og jeg har prøvd mitt beste sittende ved siden av. Med en god dose tålmodighet ble jeg lært min første rettmaske.
Lite visste jeg at dette var noe som kom til å bli noe av det fineste i livet mitt - i tillegg til støttende og nære mennesker som heier meg frem.

Vi spoler frem noen år - til 2019. Jeg har gått 1,5 år på barnehagelærerstudiet, men velger å avslutte studiene. Det er ikke den retningen som føles rett. På bar bakke står jeg, til jeg får en melding som jeg til den dag idag førte meg på veien jeg skal være på.

Jeg får en forespørsel om å starte som BPA - Brukerstyrt personlig assistent. Det hørtes veldig spennende og givende ut å jobbe som, og jeg takket ja. Mennesket jeg jobbet med hadde en interesse for strikking, og som en felles hobby tenkte jeg at jeg like så godt kan prøve meg på min første genser.

Det sa pang, og interessen eksploderte. Siden den første genseren begynte læringskurven og jaget etter å skape mer - og enda litt til.

Etter månedsvis med Youtube-videoer, lange samtaler med strikke-erfarne familiemedlemmer, en god dose tålmodighet og mye feiling er jeg her - Akkurat der jeg vil være.

Det føles nesten ut som flytfasen de er i, hvis du noen gang har sett disneyfilmen sjel. Drømmer meg bort i nye design, fargekoder og det neste store.

En spesiell og stor takk til mennesket jeg jobbet med innenfor BPA som startet gnisten, til familiemedlemmer som har sett den harde jobben, og til alle andre der ute som heier og støtter. Det er akkurat dere som gjør det mulig for meg å fortsette å drømme og skape.

Ida Fosse Nykaas